Jardin des Tuileries – 4 århundrer med historie, 80 mesterverk av statuer å oppdage

Tuilerihagen skiller hagen ved Carrousel og Louvre-museet fra Place de la Concorde. De utgjør et populært promenade- og kulturområde for både pariserne og turistene.

Tuilerihagen ble « påbegynt » i 1564, samtidig med Tuileriepalasset. Opprinnelig var de anlagt « à l’italienne » (rektangulære seksjoner med ulike plantasjer, trær, kvadratiske formasjoner, plenområder, blomsterbed osv.). Bestillingen kom fra Caterina de’ Medici, som også var av italiensk opprinnelse.
Utviklingen av Tuilerihagen
Fra 1664 ble Tuilerihagen fullstendig omformet av André Le Nôtre, den berømte hagearkitekten til kong Ludvig XIV, som allerede hadde utmerket seg ved Vaux-le-Vicomte-slottet for Fouquet. Han gav hagen sitt nåværende preg som en fransk barokkhage. En fontene, et menasjeri og en grotte dekorert av den berømte keramikeren Bernard Palissy prydet da hagen. På 1600-tallet, mellom 1605 og 1625, ble det dessuten tilført en orangeri og en silkeormsfarm.

I 1716 ble det installert en fotgjengerbro for å forbinde Place Louis XV (dagens Place de la Concorde) ved å krysse vollgraven til Ludvig XIII’s bymur. Den ble revet i 1817.

Det var i 1783 at den første gassballongferden med mennesker fant sted. En plakett, som i dag står til høyre ved inngangen til hagen, minner om denne begivenheten.

Under revolusjonen var Tuilerihagen vitne til store begivenheter som palasset selv var sentrum for, blant annet stormingen av Tuileriene den 10. august 1792.

Den runde dammen ble også brukt under seremonien for « Vesenet over det høyeste » den 8. juni 1794. Avbildninger av Ateisme omgitt av Ambisjon, Egoisme, Uenighet og Falsk Enkelhet ble plassert der. Maximilien de Robespierre tente på dem, i en apoteose av rop og applaus. Den 10. oktober samme år ble Jean-Jacques Rousseaus kiste, kledd i en stjernedekket likklede (gravlagt på nytt fra Ermenonville for å bli overført til Panthéon), plassert i samme dam.

Rue de Rivoli ble anlagt tidlig på 1800-tallet mellom Rue de Rohan og Rue Saint-Florentin på stedet der Rue du Manège og områdene tilhørende Dames-de-l’Assomption lå. Tuilerihagen ble da utvidet mot nordvest. Under oppføringen av Quai des Tuileries ble det bygget en støttemur langs elveterrassen, med stein hentet fra steinbruddene i Châtillon. Ved vesthjørnene av hagen lot Napoleon III oppføre to identiske bygninger:

et jeu de paume i nordvest, som i dag huser et museum for samtidskunst og fotografi, Galerie nationale du Jeu de Paume. Denne Jeu de Paume-salen har ingenting med « eden i Jeu de Paume » fra fransk historie å gjøre, som fant sted i Versailles slott;
et orangeri i sørvest. I dag huser det et museum for moderne kunst, Musée de l’Orangerie, der man kan beundre Claude Monets « Nymphéas », samt verk fra Jean Walter og Paul Guillaumes samlinger. Se kortet (Merk: åpent 9–18, stengt tirsdag – tlf.: 33 (01) 44 77 80 07 eller 33 (01) 44 50 43 00).

Tuilerihagens levende historie
Gjennom årene har det funnet sted mange andre begivenheter i Tuilerihagen.

Palasset Tuileriene ble ødelagt av en brann under Pariskommunen i 1871.
I 1877 ble rue des Tuileries, dagens avenue du Général-Lemonnier, åpnet på stedet der den gamle palassets terrasse hadde ligget.
I 1883 ble ruinene av palasset revet, noe som i dag gjør det vanskelig for uvitende besøkende å forstå linjene og estetikken i Tuileriehagen. Carrouselhagen er delvis anlagt på stedet der det tidligere palasset stod (i retning mot Louvre-palasset). Dermed er Tuileriehagen nå synlig fra den store gårdsplassen til Louvre-palasset. Da avenue du Général-Lemonnier delvis ble lagt under bakken, danner de to hagene nå et sammenhengende område.
Under Verdensutstillingen i 1878 lot Henri Giffard tusenvis av mennesker fly med en gigantisk fangstballong.
Den 23. mars 1918, under første verdenskrig, eksploderte en granat fra den tyske kanonen Grosse Bertha i Tuileriehagen. Den 28. mai 1918 eksploderte en annen granat nær terrassen til Orangeriet.
Under andre verdenskrig ble deler av Tuileriehagene omgjort til grønnsakshage.
Den 25. august 1944 mottok general von Choltitz, kommandant for « Groß-Paris », et ultimatum om kapitulasjon fra oberst Pierre Billotte fra 2. DB. Etter harde kamper tok kaptein Branet det nærliggende Hôtel Meurice i rue de Rivoli, som også huset hovedkvarteret til de tyske okkupasjonsstyrkene.
Kaptein Julien tok rue du Faubourg-Saint-Honoré, parallelt med Tuileriehagene, for å nå kommandanturet ved Opéra-plassen, mens løytnant Bricard rensket Tuileriehagene. Kampene var intense, og de ti minnesteinene langs Tuileriehagen, ved hjørnene av rue de Rivoli og Place de la Concorde, vitner om antallet ofre.

I dag og gjennom flere år har det vært en tivoli i Tuileriehagen mellom slutten av juni og slutten av august. Inngangen er gratis, attraksjonene er betalende (over 80 karuseller, derav 20 attraksjoner). En stor utstilling om hagene blir også arrangert hvert år i begynnelsen av juni.
Skulpturene i Tuileriehagen
Tuileriehagen, særlig i sin østlige del, huser en samling av klassiske verk av franske billedhuggere:

Vestinngang, hemicykelen:
Byste av Le Nôtre (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 22″ E)
Loire og Loiret, Corneille Van Clève (1703–1707; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 24″ E)
Nilen, Lorenzo Ottoni (1688–1692; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 24″ E)
Seinen og Marne, Nicolas Coustou (1704–1712; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 25″ E)
Tiberen, Pierre Bourdict (1685–1690; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 26″ E)
Øst for det store oktogonale basseng:
Agrippina, Robert Doisy (1658–1690; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 27″ E)
Hannibal, François Girardon (1722; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 30″ E)
Høsten eller Vertumnus, François Barois (1696; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 28″ E)
Sommeren, Guillaume Coustou (1726; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 29″ E)
Vinteren, Jean Raon (1710–1712; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 29″ E)
Julius Cæsar, Nicolas Coustou (1722; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 29″ E)
Våren eller Pomona, François Barois (1696; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 27″ E)
Veturia, Pierre Le Gros den yngre (1695; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 29″ E)
Terrasse du Jeu-de-Paume:
Løve, Giuseppe Franchi (48° 51′ 58″ N, 2° 19′ 24″ E)
Terrasse de l’Orangerie:
Kysset, Auguste Rodin (1886–1898; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 18″ E)
Eva, Auguste Rodin (1881; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Den store skyggen, Auguste Rodin (1880; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Løve, Giuseppe Franchi (1806; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 18″ E)
Meditasjon, Auguste Rodin (1881; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Terrasse des Feuillants:
Løve og løvinne som krangler om et villsvin, Auguste Cain (1882; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 38″ E)
Minne over Jules Ferry, Gustave Michel (1906–1910; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 52″ E)
Minne over Waldeck-Rousseau, Laurent Marqueste (1909; 48° 51′ 56″ N, 2° 19′ 30″ E)
Jaktens retur, Antonin Carlès (1888; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 53″ E)
Neshorn angrepet av tigre, Auguste Cain (1882–1884; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 37″ E)
Terrasse du Bord-de-l’Eau:
Kains sønner, Paul Landowski (1906, terrasse du Bord-de-l’Eau; statue; 48° 51′ 41″ N, 2° 19′ 45″ E)
Løve med slange, Antoine-Louis Barye (1832; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 24″ E)
Grand Couvert:
Apollon, Paul Belmondo (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 31″ E)
Jeannette, Paul Belmondo (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 31″ E)
Minne over Charles Perrault, Gabriel Pech (1908; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 33″ E)
Nordlig eksedra:
Atalante, Pierre Lepautre (1703–1705; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 41″ E)
Faun med killing, Pierre Lepautre (1685; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 40″ E)
Hippomenes, Guillaume Coustou (1712; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 41″ E)
Sørlig eksedra:
Apollon forfølger Dafne, Nicolas Coustou (1714; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 40″ E)
Dafne forfølges av Apollon, Nicolas Coustou (1714; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 39″ E)
Venus Kallipygos, François Barois og Jean Thierry (1683–1686; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 38″ E)
Stor firkant:
Diana med hind, Guillaume Coustou (48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 44″ E)
Diana jaktgudinne, Edmond Lévêque (1869; 48° 51′ 45″ N, 2° 19′ 49″ E)
Flora Farnese, Antoine André (1676; 48° 51′ 44″ N, 2° 19′ 39″ E)
Hercules Farnese, Giovanni Comino (1670; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 42″ E)
Julius Cæsar, Ambrogio Parisi (1694 eller 1713?; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 42″ E)
Laïs’ død, Mathieu-Meusnier (1850; 48° 51′ 43″ N, 2° 19′ 44″ E)
Nymfe, Edmond Lévêque (1866; 48° 51′ 45″ N, 2° 19

L’Ami de personne, Erik Dietman (1992 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 40″ E).
Arbre des voyelles, Giuseppe Penone (1999 ; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 34″ E).
Arcs de cercles complémentaires, François Morellet (2000, Jardin des Tuileries ; veggmontering ; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 22″ E).
Le Bel costumé, Jean Dubuffet (1973/1998 ; 48° 51′ 56″ N, 2° 19′ 25″ E)
Comptine, Anne Rochette (1999, skulpturgrupp ; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 31″ E)
Confidence, Daniel Dezeuze (2000, Jardin des Tuileries ; installation ; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 39″ E)
Coup de chapeau II, Roy Lichtenstein (1996 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
L’Échiquier, grand, Germaine Richier (1959, skulpturgrupp ; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 35″ E)
Force et Tendresse, Eugène Dodeigne (1996 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
La Foule, Raymond Mason (1963–1967, skulpturgrupp ; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 29″ E)
Galatea, Roy Lichtenstein (1990 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
Grand Commandement blanc, Alain Kirili (1986, skulpturgrupp ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 21″ E)
Grande Femme II, Alberto Giacometti (1959–60 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
La Grande Musicienne, Henri Laurens (1937 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
Manus Ultimus, Magdalena Abakanowicz (1997 ; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 40″ E)
Microbe vu à travers un tempérament, Max Ernst (1964 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E).
Personnage III, Étienne Martin (1967, skulpturgrupp ; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 31″ E).
(Placeret) på en fast punkt (Taget) från en fast punkt. nr 717, Lawrence Weiner (2000, Jardin des Tuileries ; veggmontering ; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 30″ E).
Primo Piano II, David Smith (1962 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
Figure couchée, Henry Moore (1951 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 25″ E)
Femme debout, Gaston Lachaise (1932 ; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 40″ E)
Les Mains accueillantes, Louise Bourgeois (1996, skulpturgrupp ; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 22″ E).

Notis: Vissa verk i Jardin des Tuileries har flyttats till andra platser:

Brushstroke Nude, Roy Lichtenstein (1993).
Le Cri, Chaim Jacob Lipchitz (1928–1929)
Sans titre, Ellsworth Kelly (1988)

Vill du fräscha upp dig i Jardin des Tuileries?
6 restauranger eller kaféer finns i Jardin des Tuileries:

Rosa Bonheur la Crêperie – vid Place de la Concorde
Petit Farmers – nära Grand Bassin – ungefär mitt i Tuilerierna
Café des Marronniers (öppet måndag till söndag 7.00–21.00) – nära Grand Bassin
Petit Plisson des Tuileries – ungefär mitt i Tuilerierna
Terrasse de Pomone – ungefär mitt i Tuilerierna
Le Pavillon des Tuileries (Lunch 10.30–17.00 och Middag 17.00–19.00) – nära Grand Bassin
La Terrasse de Pomone (öppet året runt enligt Tuileriernas öppettider) – ungefär mitt i Tuilerierna