Jardin des Tuileries, 4 århundrer med historie, 80 statuer av mestre å oppdage
Tuilerihagen skiller Tuilerihagen og Louvre fra Place de la Concorde. De utgjør et populært promenade- og kulturområde for både pariserne og turistene.
Tuilerihagen ble « påbegynt » i 1564, samtidig med Tuileriepalasset. Opprinnelig var de utformet « à l’italienne » (rektangulære seksjoner med ulike plantasjer, treklynger, kvadrater, plenområder, blomsterbed osv.). Bestillingen kom fra Catherine de Médicis, som også var av italiensk opprinnelse.
Utviklingen av Tuilerihagen
Fra 1664 ble Tuilerihagen fullstendig omformet av André Le Nôtre, den berømte hagearkitekten til kong Ludvig XIV, som tidligere hadde utmerket seg ved Vaux-le-Vicomte for Fouquet. Han ga hagen sitt nåværende preg av en fransk barokkhage. En fontene, et menasjeri og en grotte dekorert av den berømte keramikeren Bernard Palissy prydet da hagen. På 1600-tallet, mellom 1605 og 1625, ble det også tilført en orangeri og en silkeormsfarm.
I 1716 ble det installert en gangbro for å forbinde Place Louis XV (dagens Place de la Concorde) ved å krysse vollgraven fra Ludvig XIII-tiden. Den ble revet i 1817.
Det var i 1783 at den første oppstigningen med gassballong med mennesker ble gjennomført. En plakett, som i dag står til høyre ved inngangen til hagen, minnes denne begivenheten.
Under revolusjonen var Tuilerihagen vitne til store begivenheter som palasset selv var åsted for, blant annet stormingen av Tuileriene den 10. august 1792.
Den runde bassengfontenen ble også brukt under seremonien for Det høyeste vesen den 8. juni 1794. Effigier som forestilte Ateisme, omgitt av Ambisjon, Egoisme, Splid og Falsk Enkelhet, ble plassert der. Maximilien de Robespierre tente på dem, i en apoteose av rop og applaus. Den 10. oktober samme år ble den samme bassengfontenen brukt til kisten til Jean-Jacques Rousseau, innsvept i en likskjorte bestrødd med stjerner (gravlagt i Ermenonville for å bli overført til Panthéon).
Rue de Rivoli ble anlagt tidlig på 1800-tallet mellom rue de Rohan og rue Saint-Florentin på stedet der Manège-gaten og områdene okkupert av Dames-de-l’Assomption lå. Tuilerihagen ble da utvidet mot nordvest. Under opparbeidelsen av Quai des Tuileries ble det bygget en støttemur langs elvebredden, med stein hentet fra steinbruddene i Châtillon. Ved vesthjørnene av hagen lot Napoléon III oppføre to identiske bygninger:
et en nordvest ligger et spillested som i dag huser et museum for samtidskunst og fotografi, Galerie nationale du Jeu de Paume. Denne salen har ingenting med «eden av Jeu de Paume» fra fransk historie å gjøre, som ble avlagt i Versailles slott;
en orangerihage i sørvest. Her finner du i dag et museum for moderne kunst, Musée de l’Orangerie, hvor du kan beundre Monets Nymphéas, samt verk fra samlingen til Jean Walter og Paul Guillaume. Se kortet (Merk: åpent kl. 09–18, stengt tirsdag – tlf.: 33 (01) 44 77 80 07 eller 33 (01) 44 50 43 00).
Tuilerihagen – en levende historie
Palasset Tuileriene ble ødelagt av en brann under Pariskommunen i 1871.
I 1877 ble Rue des Tuileries, dagens Avenue du Général-Lemonnier, åpnet på stedet der den gamle palassets terrasse hadde ligget.
I 1883 ble ruinene av Tuileriepalasset revet, noe som i dag gjør det vanskelig for uoppmerksomme besøkende å forstå linjene og estetikken i Tuilerihagen. Carrousel-hagen er delvis anlagt på stedet der det tidligere palasset lå (i retning mot Louvre-palasset). Dermed er Tuilerihagen nå synlig fra den store gården ved Louvre-palasset. Ettersom Avenue du Général-Lemonnier delvis er blitt lagt under bakken, danner nå de to hagene ett sammenhengende område.
I forbindelse med Verdensutstillingen i 1878 lot Henri Giffard tusenvis av mennesker fly med en gigantisk frittflyvende ballong.
Den 23. mars 1918, under første verdenskrig, eksploderte en granat fra den tyske kanonen «Grosse Bertha» i Tuilerihagen. Den 28. mai 1918 eksploderte en annen granat nær terrassen ved Orangeriet.
Under andre verdenskrig ble deler av Tuilerihagen omgjort til en grønnsakshage.
Den 25. august 1944 mottok general von Choltitz, kommandant for «Stor-Paris», en ultimatum om kapitulasjon fra oberst Pierre Billotte fra 2. DB.
Le capitaine Julien prit la rue du Faubourg-Saint-Honoré, parallèle aux jardins des Tuileries, pour atteindre le siège de la Kommandantur, place de l’Opéra, tandis que le lieutenant Bricard nettoyait les jardins des Tuileries. Ces combats furent acharnés et les dix plaques commémoratives disposées le long du jardin des Tuileries, aux coins de la rue de Rivoli et de la place de la Concorde, témoignent du nombre de victimes.
I dag og i flere år har det vært en tivoli i Tuilerihagen mellom slutten av juni og slutten av august. Inngangen er gratis, mens attraksjonene er betalingsbaserte (over 80 karuseller, deriblant 20 attraksjoner). Hvert år i begynnelsen av juni arrangeres det også en stor utstilling om hager.
Sculpturene utstilt i Tuilerihagen
Tuilerihagen, særlig i den østlige delen, huser en samling klassiske verk av franske skulptører:
Vestlig inngang, hemicyklen:
Byste av Le Nôtre (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 22″ E).
Loire og Loiret, Corneille Van Clève (1703–1707; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 24″ E)
Nilen, Lorenzo Ottoni (1688–1692; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 24″ E)
Seinen og Marne, Nicolas Coustou (1704–1712; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 25″ E)
Tiberen, Pierre Bourdict (1685–1690; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 26″ E)
Øst for det store oktogonale basseng:
Agrippina, Robert Doisy (1658–1690; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 27″ E)
Hannibal, François Girardon (1722; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 30″ E)
Høsten eller Vertumnus, François Barois (1696; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 28″ E)
Sommeren, Guillaume Coustou (1726; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 29″ E)
Vinteren, Jean Raon (1710–1712; 48° 51′ 53″ N, 2° 19′ 29″ E)
Julius Cæsar, Nicolas Coustou (1722; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 29″ E)
Våren eller Pomona, François Barois (1696; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 27″ E)
Veturia, Pierre Le Gros den yngre (1695; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 29″ E)
Terrasse du Jeu-de-Paume:
Løve, Giuseppe Franchi (48° 51′ 58″ N, 2° 19′ 24″ E)
Terrasse de l'Orangerie:
Kysset, Auguste Rodin (1886–1898; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 18″ E)
Eva, Auguste Rodin (1881; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Den store skyggen, Auguste Rodin (1880; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Løve, Giuseppe Franchi (1806; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 18″ E)
Meditasjon, Auguste Rodin (1881; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 22″ E)
Terrasse des Feuillants:
Løve og løvinne som strides om et villsvin, Auguste Cain (1882; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 38″ E)
Minne over Jules Ferry, Gustave Michel (1906–1910; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 52″ E)
Minne over Waldeck-Rousseau, Laurent Marqueste (1909; 48° 51′ 56″ N, 2° 19′ 30″ E)
Jaktens retur, Antonin Carlès (1888; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 53″ E)
Neshorn angrepet av tigre, Auguste Cain (1882–1884; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 37″ E)
Terrasse du Bord-de-l'Eau:
Kains sønner, Paul Landowski (1906, terrasse du Bord-de-l'Eau; statue; 48° 51′ 41″ N, 2° 19′ 45″ E)
Løve med slange, Antoine-Louis Barye (1832; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 24″ E)
Grand Couvert:
Apollon, Paul Belmondo (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 31″ E)
Jeannette, Paul Belmondo (48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 31″ E)
Minne over Charles Perrault, Gabriel Pech (1908; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 33″ E)
Exèdre Nord:
Atalante, Pierre Lepautre (1703–1705; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 41″ E)
Faun med killing, Pierre Lepautre (1685; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 40″ E)
Hippomenes, Guillaume Coustou (1712; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 41″ E)
Exèdre Sud:
Apollon forfølger Dafne, Nicolas Coustou (1714; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 40″ E)
Dafne forfulgt av Apollon, Nicolas Coustou (1714; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 39″ E)
Venus Kallipygos, François Barois og Jean Thierry (1683–1686; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 38″ E)
Grand Carré:
Diana med hind, Guillaume Coustou (48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 44″ E)
Diana som jeger, Edmond Lévêque (1869; 48° 51′ 45″ N, 2° 19′ 49″ E)
Flora Farnese, Antoine André (1676; 48° 51′ 44″ N, 2° 19′ 39″ E)
Hercules Farnese, Giovanni Comino (1670; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 42″ E)
Julius Cæsar, Ambrogio Parisi (1694 eller 1713?)
48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 42″ Ø
La Mort de Laïs, Mathieu-Meusnier (1850 ; 48° 51′ 43″ N, 2° 19′ 44″ Ø)
Nymphe, Edmond Lévêque (1866 ; 48° 51′ 45″ N, 2° 19
Den vestlige delen av Tuilerihagen, nærmest Place de la Concorde, huser en samling samtidskunstverk, hovedsakelig installert i 2000 under ledelse av Alain Kirili:
L’Ami de personne, Erik Dietman (1992 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 40″ E).
Arbre des voyelles, Giuseppe Penone (1999 ; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 34″ E).
Arcs de cercles complémentaires, François Morellet (2000, Jardin des Tuileries ; veggmontering ; 48° 51′ 54″ N, 2° 19′ 22″ E).
Le Bel costumé, Jean Dubuffet (1973/1998 ; 48° 51′ 56″ N, 2° 19′ 25″ E)
Comptine, Anne Rochette (1999, skulpturgruppe ; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 31″ E)
Confidence, Daniel Dezeuze (2000, Jardin des Tuileries ; installasjon ; 48° 51′ 47″ N, 2° 19′ 39″ E)
Coup de chapeau II, Roy Lichtenstein (1996 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
L’Échiquier, grand, Germaine Richier (1959, skulpturgruppe ; 48° 51′ 48″ N, 2° 19′ 35″ E)
Force et Tendresse, Eugène Dodeigne (1996 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
La Foule, Raymond Mason (1963–1967, skulpturgruppe ; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 29″ E)
Galatea, Roy Lichtenstein (1990 ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 42″ E)
Grand Commandement blanc, Alain Kirili (1986, skulpturgruppe ; 48° 51′ 51″ N, 2° 19′ 21″ E)
Grande Femme II, Alberto Giacometti (1959–60 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
La Grande Musicienne, Henri Laurens (1937 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
Manus Ultimus, Magdalena Abakanowicz (1997 ; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 40″ E)
Microbe vu à travers un tempérament, Max Ernst (1964 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E).
Personnage III, Étienne Martin (1967, skulpturgruppe ; 48° 51′ 52″ N, 2° 19′ 31″ E).
(Plassert) på et fast punkt (Tatt) fra et fast punkt.
Primo Piano II, David Smith (1962 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 29″ E)
Liggende figur, Henry Moore (1951 ; 48° 51′ 50″ N, 2° 19′ 25″ E)
Stående kvinne, Gaston Lachaise (1932 ; 48° 51′ 49″ N, 2° 19′ 40″ E)
De velkomnende hender, Louise Bourgeois (1996, skulpturgruppe ; 48° 51′ 55″ N, 2° 19′ 22″ E)
Merk: Noen verk i Tuilerihagen har blitt flyttet til andre steder:
Brushstroke Nude, Roy Lichtenstein (1993).
Skriket, Chaim Jacob Lipchitz (1928–1929)
Uten tittel, Ellsworth Kelly (1988)
Og for å friske opp i Tuilerihagen?
6 restauranter eller kafeer er plassert i Tuilerihagen:
Rosa Bonheur la Crêperie – ved Place de la Concorde
Petit Farmers – nær Grand Bassin – omtrent midt i Tuilerihagen
Café des Marronniers (åpent mandag til søndag 7.00–21.00) – nær Grand Bassin
Petit Plisson des Tuileries – omtrent midt i Tuilerihagen
Terrasse de Pomone – omtrent midt i Tuilerihagen
Le Pavillon des Tuileries (lunsj 10.30–17.00 og middag 17.00–19.00) – nær Grand Bassin
La Terrasse de Pomone (åpent hele året etter Tuilerihagens åpningstider) – omtrent midt i Tuilerihagen