Teatret på Champs-Élysées, stedet du ikke må gå glipp av for klassisk musikk
Teateret Théâtre des Champs-Élysées ligger på 15 avenue Montaigne i 8. arrondissement i Paris, og ble innviet 2. april 1913. Det befinner seg like i nærheten av Champs-Élysées.
Teateret Théâtre des Champs-Élysées og dets uortodokse eier
Merkelig paradoks: Théâtre des Champs-Élysées, en privat teaterbygning, har siden 1970 vært eid av Caisse des dépôts et consignations (en offentlig bank som blant annet finansierer offentlige investeringer). Den eier bygningen (15 avenue Montaigne, inkludert restauranten Maison Blanche og kabaretrestauranten Le Manko) og er dens viktigste mesén for å sikre teaterets økonomiske balanse.
Bygningen, oppført i 1913 i en enkel og streng stil, regnes som en av de første representantene for art déco-arkitektur. Arkitektene bak bygningen er Auguste Perret, Antoine Bourdelle og Henry Van de Velde.
En teaterbygning, tre scener
Bygningen huser faktisk tre scener: Théâtre des Champs-Élysées (1 905 plasser), Comédie des Champs-Élysées (601 plasser) og Studio des Champs-Élysées (230 plasser).
Teaterets interiør er utsmykket med noen av Bourdelles verk (bronse og fresker). Maurice Denis stod bak kuppelen (1910–1912): *Gresk dans*, *Operaen*, *Symfonien*, *Det lyriske dramaet*, adskilt av medaljonger som illustrerer *Koret*, *Orkesteret*, *Sonaten* og *Orgelet*.
Anekdote: Statsrådet avgjorde 16. desember 1994 at hevingen på 1 000 m² for restauranten som er innredet i bygningen, som deles med teateret, måtte ha byggetillatelse og ikke bare en melding om arbeider. Dette har aldri blitt gjennomført. Restaurantens eksistens er derfor fortsatt ikke administrativt godkjent.
Et sentralt sted for klassisk musikk
Med Salle Pleyel, Cité de la musique og Salle Gaveau er Théâtre des Champs-Élysées et sentralt sted for klassisk musikk i Paris. Her har mange utenlandske symfoniorkestre opptrådt. Det franske nasjonalorkesteret har for tiden fast tilknytning til stedet.
Det var i denne salen to verdenspremierer skapte oppsikt: Den første var uroppføringen av Igor Stravinskys *Vårofferet* 29. mai 1913, dirigert av Pierre Monteux, som utløste en storm av protester. Tilskuere kom til å slåss. Den andre var uroppføringen av det første «blandede» musikkverket (for instrumenter og elektroakustiske innretninger): Edgard Varèses *Déserts* 2. desember 1954, med Pierre Henry på lydbånd og Hermann Scherchen som dirigent. Reaksjonene på de plutselige innskutte partiene utløste piping, latter og buing. Oppstyret var like stort som ved uroppføringen av *Vårofferet* 41,5 år tidligere.
Mye senere, den 26. april 2012, ble Kurt Masur – invitert til å dirigere Frankrikes nasjonalorkester (hvor han var æresmusikalsk direktør) i Théâtre des Champs-Élysées – satt opp en sending som ble direktesendt på France Musique. Han snublet på scenen, selv om den var beskyttet av et sikkerhetsrekkverk, og falt bakover foran de første radene i publikum. Han ble kjørt i ambulanse til Hôpital Georges-Pompidou, der undersøkelsene avdekket mindre skader.
Joséphine Baker, *La Revue nègre* og teatret Théâtre des Champs-Élysées
I 1925, på grunn av økonomiske vanskeligheter, ble den store salen omgjort til musikkteater og tok fra oktober inn en ny attraksjon: *Black Birds* og danserne fra *La Revue nègre*. Blant dem var en ung svart kvinne, knapt kledd i en fjærskjørt i grønt, med kort hår kammet bakover, som skapte sensasjon. Det var danseren Joséphine Baker.
For noen var dette en skandale. Journalisten Robert de Flers skrev: « Man vender tilbake til apen raskere enn man har forlatt den. » Men Baker hadde sine beundrere. Blant dem maleren Pablo Picasso, som gjorde henne kjent over hele Europa.
Født i Saint-Louis i Missouri, av en hvit mor og en svart far, overvant Joséphine Baker sin bakgrunn gjennom dansen.
Den andre salen i teateret: Comédie des Champs-Élysées
Teateret ble innviet 3. april 1913 med premieren på *L’Exilée* av Henry Kistemaeckers, etterfulgt av revyen *En douce* av Jean Bastia, med Mistinguett i rollen. I 1914 ble Paul Claudels *L’Annonciation faite à Marie* oppført på nytt, regissert av Lu. Siden den gang har dette teateret vært dedikert til komedier.
I juli 1926 ble den første franske visningen av den tyske animasjonsfilmen *Les Aventures du prince Ahmed* av Lotte Reiniger vist her – et banebrytende verk innen animasjonsfilm.
Studio des Champs-Élysées: et eksperimentelt teater
I 1923 besluttet direktør Jacques Hébertot å omgjøre Galleri Montaigne – som tidligere hadde huset utstillinger (blant annet den første dedikert til Modigliani og de første dadaistiske arrangementene) – til en scene for eksperimentell teaterkunst. Studio des Champs-Élysées ble betrodd Louis Jouvet som kunstnerisk leder, deretter til Kommisarjevski, og deretter til Gaston Baty fra 28. mars 1924 til 14. april 1928.
Siden 1966 har direktørene for Comédie des Champs-Élysées vært Claude Sainval, Guy Descaux, Jacqueline Cormier, Michel Fagadau (assistert av Viviane Elbaz fra 1997 til 2005) og Stéphanie Fagadau-Mercier.