Place Suzanne-Buisson, et sted for hvile, minne og historie

Plassen Suzanne-Buisson er en grønn oase i 18. arrondissement i Paris, på Montmartre-høyden. Den er oppkalt etter politikeren og motstandskvinnen Suzanne Buisson (1883–1944), som ble deportert og døde i Auschwitz.
Hvordan kommer man til plassen Suzanne-Buisson? Inngangen ligger på 7 bis, rue Girardon eller rue Simon-Demeure.

Suzanne Buisson: en venstresinnsaktivist og jøde I 1905 ble hun medlem av den franske seksjonen av Den andre internasjonalen, som hun forble medlem av fram til 1920, og deltok på organisasjonens kongress i Wien (Østerrike) i 1931.

Som enke etter Charles Gibault, som falt i 1914, giftet hun seg på nytt i 1926 med Georges Buisson, en av lederne i CGT. Hun var lenge sekretær i Sosialistkvinnenes nasjonalkomité og redaktør for kvinneavisen i ukeavisen *Le Populaire*. Med sterk engasjement for kvinners rettigheter – som på den tiden ble ansett som evige mindreårige – mente hun at kvinnen måtte « frigjøres fra all huslig underkastelse og gjøres til et uavhengig vesen, følelsesmessig, økonomisk og intellektuelt».

Suzanne Buisson: motstandskvinnen Hun sluttet seg til *Libération-Sud*, en hemmelig motstandsbevegelse i Lyon-området. I 1943 ble hun kontaktagent mellom den okkuperte sonen og den frie sonen for det hemmelige sosialistpartiet og for kontakten med Det franske kommunistpartiet.

Hun ble arrestert 1. april 1944 i Lyon, der hennes siste kjente adresse var 25 rue Marc-Bernard, før hun forsvant. Et brev fra Marie-Louise Eymard avslører at hun ble fengslet i fengselet Montluc i Lyon. Ifølge dette vitnesbyrdet avslørte ikke Suzanne Buisson noen hemmeligheter under forhørene. Etter å ha blitt torturert ble hun overført til fengselet Fresnes i Paris, og ankom til slutt Drancy 28. juni 1944.

Som jøde og motstandskvinne ble hun deportert med transport nr. 76 30. juni 1944 fra Drancy til Auschwitz. Hva som skjedde med henne ved ankomsten er ukjent, men hun vendte aldri tilbake fra deportasjonen.

En minneplakett over motstandskvinnen er satt opp ved inngangen til plassen som bærer hennes navn.

Sankt Denis-statuen på plassen Suzanne-Buisson Det er sankt Denis-statuen som troner bak steinsøylene.

Som den første biskopen i Paris ble sankt Denis halshugget. Han bærer sitt eget hode mellom hendene og troner over en moderne fontene uten vann, ettersom den gamle kilden tørket inn i 1810 etter et underjordisk ras.

Ifølge legenden skal sankt Denis, som ble torturert (halshugget) på 200-tallet av romerne sammen med presten Rusticus og diakonen Éleuthère, ha gått med sitt eget hode i hendene til sitt gravsted, dagens Saint-Denis, om lag 6 km unna. Han skal ha stoppet ved en fontene på Martyrium-fjellet (Montmartre) for å vaske hodet. Ifølge Hilduin skal denne mytiske kilden ha ligget der slottet Brouillards senere ble bygget.

Hagen rundt plassen Boulebanen og lekeplassene gjør den til en svært populær hage blant alle aldersgrupper i Montmartre. Her møtes man i skyggen av plataner, popler og roser, samt under trær valgt for sin spesielle blomstring: epletrær, kirsebærtrær, prunus ‘pissardii’. Et hvitt almesliretre, poetisk kalt dette, finnes også her. Dette treet kan leve opp til 150 år i en fuktig og lett jord, og dets korallrøde frukter i erteform henger igjen fra juli til desember.