Musée Pompidou – Moderne og samtidskunst: Bygninger og samlinger

Musée Pompidou: Hva brukes det til?
Musée Pompidou, også kalt Centre national d’art et de culture Georges-Pompidou (CNAC), er en flerfaglig institusjon født av president Georges Pompidous ønske. Det kalles også vanligvis « Centre Pompidou », eller mer uformelt « Beaubourg ».

Det er dedikert til moderne og samtidskunst, der billedkunst møter bøker, tegning, musikk, scenekunst, aktiviteter for unge publikum, samt film.

Det ligger i « Quartier de l’Horloge », vest for « Quartier du Marais », 150 meter fra Paris’ rådhus, 500 meter fra Sainte-Chapelle, Uhrtårnet, Notre-Dame og Île de la Cité, og 700 meter fra Louvre-museet.
Musée national d’Art moderne Her finner du Musée national d’Art moderne, en verdensledende samling av kunst fra 1900- og 2000-tallet. Store kunstneres verk er presentert kronologisk i to avdelinger: den moderne perioden fra 1905 til 1960 (Matisse, Picasso, Dubuffet…) og den samtidige perioden fra 1960 til i dag (Andy Warhol, Niki de Saint Phalle, Anish Kapoor…). I tillegg til disse faste utstillingene arrangeres det hele året internasjonalt anerkjente utstillinger på øverste etasje, hvorfra utsikten over Paris’ sentrum og hustakene er spektakulær. Her kan man tilbringe hele dager med å utforske de faste utstillingene og de mange temporære utstillingene, spise på restauranten Georges, lære på Bibliothèque publique d’information og rusle rundt i butikken. Ved foten av hovedbygningen, på den ytre piazzaen (plassen foran hovedinngangen), presenterer atelier Brancusi en unik samling av verk av denne sentrale skulptøren i moderne kunsthistorie.
En avantgardistisk bygning, en konstruksjon og en kontrovers Bygningen er et 1900-tallsarkitekturverk, gjenkjennelig på sine utvendige trapper og enorme fargede rør. Konstruksjonen av dette museumet hviler på et nytt konsept som går ut på å plassere den « bærende » strukturen på utsiden av bygningen for å la interiøret være helt fritt og modulært etasje for etasje.

Den 15. juli 1971 valgte juryen i den internasjonale arkitektkonkurransen, ledet av Jean Prouvé, ut prosjektet til arkitektene Renzo Piano, Richard Rogers og Gianfranco Franchini blant de 681 innsendte forslagene. Den 2. februar 1977 åpnet det dørene for publikum.

Arkitekturen til Centre Pompidou er selvsagt svært omstridt: rør, rulletrapper, metallgallerier – alt som tradisjonelt er skjult, er her bevisst stilt ut for alles øyne. Senteret har fått tilnavn som « Notre-Dame av rørsystemet », og dessuten « Pompidolium ». Det blir latterliggjort med betegnelser som « kunstlager », « gassfabrikk », « raffineri », « kulturelt kaos » eller « avantgardistisk vorte ». Kritikken har vært at det er et kostbart anlegg som ved åpningen slukte 120 millioner franc – en sjudel av Frankrikes samlede kulturbudsjett. Likevel har senteret og dets provoserende arkitektur oppnådd enorm folkelig suksess.
Centre Pompidou midt i Paris Centre Pompidou ligger i bydelen Saint-Merri i 4. arrondissement, mellom Quartier des Halles i vest og Marais i øst. Det ble innviet 31. januar 1977 og hadde 3 273 867 besøkende i 2019. I tillegg til sine samlinger rommer det viktige utstillingsgallerier for midlertidige utstillinger, teatre og en kino, samt Bibliothèque publique d’information (Bpi) – Europas første offentlige lesesal. På hver side av Piazza’en (hovedplassen foran bygningen) ligger to tilbygg som huser Institut de recherche et coordination acoustique/musique (Ircam) og Atelier Brancusi.
Prosjektet, fortiden og fremtiden til museet Pompidou I slutten av 1997, etter tjue års drift, stengte senteret for en fullstendig renovering. Byggeprosjektet varte i 27 måneder og kostet nesten 576 millioner franc (88 millioner euro), hvorav 482 millioner ble finansiert av staten. Under ledelse av Renzo Piano ble overflaten utvidet med 8 000 m², og rom og volumer ble omstrukturert. Ved gjenåpningen 1. januar 2000 ble suksessen umiddelbar: 80 000 besøkende på én helg. Publikum fikk oppleve nye tjenester, en ny organisering av salene og større arealer. Tjueett år etter denne første renoveringen er det planlagt en ny totalrenovering som vil medføre en treårig stenging av bygningen mellom 2023 og 2027.
Dimensjonene til Centre Pompidou Hovedbygningen er 166 meter lang, 45 meter bred (60 meter med den ytre trappen) og 42 meter høy (52 meter mot Piazza’en). Den har åtte nivåer som er tilgjengelige for publikum, hver på 7 500 m², hvorav to nivåer er i kjelleren (nivå -1 og 0), mens gateplanet ligger på nivå 1 i mezzaninen. Dette gir en bruksflate på om lag 45 000 m², når man tar hensyn til tomrommet i Forum og de indre gårdsplassene på nivå 5 og 6, som tilsvarer arealet av en etasje. Likevel utgjør bygningen totalt 103 305 m² fordelt på ti nivåer, inkludert tekniske arealer og parkeringsplasser under Piazza’en, uten å telle de 600 m² som Atelier Brancusi og Ircam opptar. Takhøyden mellom hver etasje er på syv meter, unntatt Forum, som når opp i ti meter.

Hvert nivå danner dermed en stor plattform på 7 500 kvadratmeter (8 969 kvadratyards) som er fullstendig fleksibel, der all bærende struktur og tekniske kanaler er plassert langs bygningens ytterkant. Dette gir bygningen en svært karakteristisk silhuett, som noen kritikere har sammenlignet med et oljeraffineri midt i byen. All vertikal trafikk – både for mennesker og væsker – er samlet i fasaden: de fargede rørene på utsiden er en særegenhet ved bygningen. Klimaanleggsrørene er blå, vannrørene grønne og elektriske kabler gule. Heisene er røde. Hvite rør tilsvarer ventilasjonskanaler for de underjordiske delene. Selv de metalliske bjelkene som utgjør strukturen, er synlige.
Centre Pompidou og områdene du kan utforske
Hovedbygningen til senteret huser følgende områder og aktiviteter:

Musée national d’Art moderne (Mnam) og Centre de création industrielle. Mnam, hvis samlinger strekker seg over 18 710 m² utstillingsareal, hadde i 2019 1 699 verk utstilt permanent av totalt 113 675 (dvs. 1,5 %).

Bibliothèque publique d’information (Bpi) Bpi tilbyr 2 200 sitteplasser fordelt på 10 400 m², med en samling på 380 000 dokumenter tilgjengelig for alle, et språkbibliotek og en diskotek;

Utenfor hovedbygningen finner du i umiddelbar nærhet:

Atelier Brancusi, på Piazzaen (Place Georges-Pompidou). Brancusis 600 m² store atelier er en nøyaktig gjenskapelse av skulptøren Constantin Brâncușis atelier, som tidligere lå i henholdsvis 8 og 11 rue Ronsin (75015), og som kunstneren testamenterte til staten i 1956. Delvis rekonstruert i 1962 i Mnam-samlingene og deretter flyttet til Palais de Tokyo, ble atelieret fullstendig gjenoppbygd i 1977, rett overfor Centre Pompidou. I 1997 fullførte arkitekten Renzo Piano rekonstruksjonen slik den fremstår i dag;

Ircam (Institut de recherche et coordination acoustique/musique) på Stravinsky-plassen En spesialbygning huser Institut de recherche et coordination acoustique/musique, med et rom med variabel kapasitet og akustikk, studioer, et ekko-fritt rom og et mediatek. Stravinsky-plassen er utsmykket med fontenen til Jean Tinguely og Niki de Saint Phalle

Gatekunstnere på Piazzaen og Stravinsky-fontenen Gatekunstnere underholder Place Georges-Pompidou (også kalt Piazza Beaubourg), som vender mot museet. En nærliggende dam inneholder fontener bestående av bevegelige skulpturer av Tinguely (metallstrukturer) og Niki de Saint Phalle (fargede former). Denne fontenen (Stravinsky-fontenen) er et såkalt *in situ*-verk, da kunstnerne designet den spesifikt for dette stedet. Den symboliserer musikk (lyden av vann eller bevegelige mekanismer) og er plassert nær Institut de recherche et coordination acoustique/musique (Ircam).

Centre Pompidou: et tverrfaglig museum Centre Pompidou er tverrfaglig. Det har 120 000 verk innen følgende områder:

Arkitektur Grafisk kunst Bibliotek Film Design Tegning Møbler Multimedia Musikk Maling Fotografi Skulptur Scenekunst Byplanlegging

Museet Pompidou dedikert til det 20. og 21. århundre Dette er den største utstillingen av moderne og samtidskunst i Europa:

Fauvisme (20. århundre) Kubisme (20. århundre) Modernisme (20. århundre) Ekspresjonisme (20. århundre) Futurisme (20. århundre) Dadaisme (20. århundre) Surrealisme (20. århundre) Abstraksjon (20. århundre) Bevegelse (20. århundre) Samtidskunst (20.–21. århundre)

Lånt av museer over hele verden, er disse mesterverkene tilbake i Paris for en ny turné kalt #PompidouVIP (for Very Important Pieces), som byr publikum på en oppdagelsesreise blant de mest ikoniske kunstnerne fra 1900- og 2000-tallet.

Gjennom denne vandringen i samlingene på nivå 4 og 5 tilbyr Centre Pompidou publikum en oppslukende opplevelse som ruller opp de formelle og estetiske forskningslinjene som ligger til grunn for moderne og samtidskunst.
Centre Pompidou: et interaktivt kart for å ikke gå seg vill!
Klikk på lenken «Plan du musée Pompidou». Du vil få oppdelte oversikter per etasje for bedre å orientere deg og finne det du kom etter.