Clos-de-Montmartre, historien om en vingård i Paris, en hemmelig vinårgang

Clos-de-Montmartre, eller bare Clos-Montmartre i dagligtale, er en vingård midt i 18. arrondissement i Paris. Den ligger nesten midt på toppen av Montmartre-høyden, omgitt av bygninger og hus. For å gjøre det hele enda mer spesielt, vokser vinrankene på nordsiden av høyden, og ikke på sørsiden som man kanskje skulle tro. Clos-de-Montmartre grenser til rue Saint-Vincent og rue des Saules.

På begge sider av vingården står to berømte bygninger i Montmartre: kabareten Au Lapin Agile og Montmartre-museet. Den ligger også bare noen titalls meter fra Saint-Vincent-kirkegården.
Vingårdens opprinnelse Allerede på 900-tallet var skråningene på Montmartre-høyden dekket av vinranker. Disse tilhørte hovedsakelig klosteret Dames de Montmartre. Likevel eksisterte ikke den nåværende vingården den gang. Etter hvert ble vinrankene forlatt, og vinen som ble produsert var ikke av særlig god kvalitet.

Stedet ble senere en brakkmark, tilfluktssted for omstreifere og lekeplass for barn i nabolaget. Da Montmartre ble innlemmet i Paris i 1860, ble husene bygget ut på bekostning av den siste rest av vingården.
«Belle Gabrielle-parken» På skråningene lå det tidligere en liten skog kalt «Parc de la Belle Gabrielle», som senere ble omgjort til en fornøyelsespark. Da stedet ble forlatt, ble det til en brakkmark. Det var i denne tilstanden at de som senere skulle bli foregangsmennene for gjenopplivingen av vinproduksjonen i Montmartre, oppdaget stedet.
Gjenopplivingen av vinproduksjonen: «Clos-de-Montmartre» I 1929 åpnet lokalbefolkningen en plass på det tidligere hagen til Aristide Bruant for å forhindre bygging av en sosial boligblokk. Lederen for dette opprøret var Francisque Poulbot, tegner og skaper av den berømte «gossen fra Montmartre», som fortsatt er kjent fra tegneserier i dag.

Etter lange forhandlinger med myndighetene ble det plantet en vingård i 1933 under navnet «Clos de Montmartre». Senere, i 1983, ble Commanderie du Clos Montmartre grunnlagt av Maurice His, president i «Republikken Montmartre», omgitt av rundt ti medlemmer – inkludert én kvinne. Målet til grunnleggerne, utover deres kjærlighet til vin, var å gi en offisiell representasjon til vinmarkene i Montmartre.
Vendemiensfest på Montmartre-høyden Innsamlingen av druer gir ikke anledning til noen spesiell offentlig begivenhet. Druene blir presset i kjellerne til rådhuset i 18. arrondissement.

Likevel arrangeres det hvert år i oktober en Montmartre-vendemiensfest, med et opptog som samler Montmartre-foreninger og inviterte vinbrorskap fra andre regioner. Festen blir en stor folkefest der tradisjonelle opptog fra brorskapene, vin og folkeliv strømmer gjennom høyden, under glad applaus. Vinen blir deretter solgt på auksjon. Inntektene går til sosiale formål på høyden.
Vinproduksjonen i Clos-de-Montmartre Clos-de-Montmartre har 2 000 vinstokker som høstes hvert år. Avlingen varierer i størrelse. Vinrankene i Montmartre kan produsere opptil 1 300 kilo druer i gode år.

Årgangene har forskjellige navn avhengig av året. Den første årgangen, høstet i 1934, ble sponset av Mistinguett og Fernandel, mens den fra 1999 hedret Moulin Rouge.

Clos de Montmartre er ikke bare en vingård. En tonnell med flerårige planter og villvin samt noen blomsterbed gir Clos de Montmartre en unik sjarm, som har forført en statue av den hellige Vincent. Sistnevnte vokter over en minnestein til minne om den montmartre-baserte kunstneren Francisque Poulbot (1879–1946), som var svært knyttet til dette stedet. I 1929 døpte han det da ubebygde området til « Square de la Liberté ».
Hvem tar seg av vinrankene i Clos de Montmartre? Det er nesten umulig å finne vinprofesjonelle midt i Paris, som dessuten må bo i Montmartre. Det er derfor Paris by som stiller med arbeidskraft og ekspertise. Innenfor avdelingen for grønne arealer og miljø i Paris by er det lagledere, som har hagebruksdiplom, som tar seg av de parisiske vinrankene. Noen har gjennomført spesialopplæring under oppsyn av en ønolog. Andre, som drives av ren lidenskap, har lært seg disse håndgrepene ved å observere profesjonelle. En flott mulighet for dem til å komme i kontakt med ulike miljøer: vinstudenter som er fascinert av at det dyrkes vin midt i Paris, filmteam fra hele verden som er glade for slike pittoreske og typisk franske bilder. Høsten er ikke det vanskeligste steget. Mye mer krevende er beskjæring av vinrankene og plantehelsearbeidet, avgjørende for god modning av druene, som er ettertraktet av uønskede sopper som mjøldogg, men også av midd og fugler. Til slutt kommer «assembleringen» av vinen, som krever ønologisk ekspertise.